Utfordringer med farger

(Artikkelen står på trykk i medlemsbladet til Biofoto; «Naturfotografen» nr 1 2016)

Farger kan by på store utfordringer når man skal komponere et bilde. En blåmeis eller en blåstrupe er fantastisk vakre og fargerike fugler, men også rastløse og urolige, og bare det å feste disse skapningene til minnebrikka kan være et utfordrende mål i seg selv. Kanskje er det også nok.

Mange ønsker likevel å gi seg i kast med enda større utfordringer. De vil lage bilder som ikke bare viser det fantastiske skaperverket. De ønsker at fotografiet skal være fullstendig i seg selv. Det er et høyt mål å strekke seg mot. Det er jo så mye som skal stemme; skarphet og fokus på rett sted, komposisjon, harmoni og dynamikk. Forteller det noe? Osv.

De største utfordringene får i alle fall jeg når jeg skal fotografere ekstra fargerike dyr eller planter. Det er så lett å bli blendet av skjønnheten, og jeg glemmer bildet som bilde. Jeg vil prøve å illustrere dette poenget ved noen bilder av blåstrupe og blåmeis.

Figur 1

Jeg synes mye stemmer med bildet av blåmeisen (Figur 1). Blikket, det gylne snitt, linjer. Ganske bra skarphet. Og så er den så perfekt designet. Likevel er det noe som virker forstyrrende. De tre uskarpe nypene fungerer sånn tålig, selv om jeg føler de tar litt av fokuset bort fra fuglen. De balanserer også ganske godt, der den ene til venstre vekter de to til høyre på grunn av sitt lavere tyngdepunkt. Jeg kan leve med det. Det som imidlertid er ordentlig frustrerende, er det grønne utydelige bladet som omkranser enden av stjerten. Hovedgrunnen til at dette ikke blir bra for helheten, er at grønnfargen finnes kun der. Den er ikke med på å peke på viktige elementer i bildet. Tvert imot trekker den fokus bort fra bildets interessepunkt – fuglen (og i særdeleshet øynene).

Figur 2

Hvordan kan dette løses? Bildebehandling? (Figur2) Det kan fungere, men det er mange grunner til at det ikke er optimalt. For det første er det ganske krevende å få til uten at det virker kunstig eller tilgjort. Dessuten er det litt artigere å kunne si at bildet er fotografert slik det var (mange er ganske opptatt av om det er «manipulert», forøvrig en lang diskusjon i seg selv). En annen løsning kan være å lage en foringsplass, et fuglebad eller lignende der du har fullstendig kontroll på omgivelsene. Noen maler også plater i passende fargeskalaer og setter i bakgrunnen og passer på at det kommer ut av fokus.

Figur 3

Blåstrupen (Figur 3) fungerer etter mitt syn bedre. Her er det kun blåfargen som skiller seg ut fra resten. Riktignok finnes det også kraftige rustrøde felt på brystet, men dette repeteres i bakgrunnen i ulike nyanser. Dessuten går disse over i diverse grønnfarger og er med på å binde hele bildet sammen. Det blå er med på å forsterke bildets interessepunkt. Her er ingen tilfeldig, forstyrrende røde bær. Her peker alt mot fuglens bryst – selve hovedpoenget med bildet.

Til sist: Kanskje er det lettere å finne gode motiver blant mer unnselige arter. (Figur 4) Den lille fuglekongen gjør ikke så mye av seg. Men også den er vakker på sin måte – synlig for den som tar seg tid til å se etter. Den lille gule krona er bare siste hånd på verket. Og jeg som fotograf har langt færre utfordringer å forholde meg til.

Figur 4

Kan du være så snill å stå stille slik til jeg har funnet fram kamera, stilt inn blender og lukker og….