Nakkegrep

Det er så mange måter å gjøre det på. Denne her virker strengt tatt noe heftig, synes jeg. Et realt nakkegrep!

Jeg valgte feil blender og fikk ikke begge hodene skarpe samtidig, men jeg tar likevel med bildet for fargenes skyld 🙂

Pyrrhosoma nymphula

Pyrrhosoma nymphula

Pyrrhosoma nymphula

Pyrrhosoma nymphula

Arten heter Rød vannymfe (Pyrrhosoma nymphula) etter hva jeg har klart å leite meg fram til.

Magne

Eksperiment

Stort sett har jeg pleid å fotografere uten blits fordi jeg liker best naturlig lys. Likevel kan blitslys gi andre muligheter både når det gjelder dybdeskarphet, generell skarphet og fullstendig kontroll på lysretninger.

Disse bildene har dessuten fått et touch-up med NIK’s fargeverktøy.

🙂

Magne

Det er så forferdelig vakkert

Ligger tvikroket i lyngen i sommersola.

Linse. Froskeperspektiv. Baklys og gjennomskinn.

Det er så forferdelig vakkert.

Landskap og småkryp badet i lys og grønske.

Hvor lenge kan jeg holde ut? Jeg hører dem fra inne i øregangene. Det kiler og klør på mitt blankpolerte hode. Heldigvis har jeg mye nesehår! Men når de har allmøte og etegilde mellom øynene og brilleglassene, må jeg gi tapt for overmakten.

There is no such thing as a free lunch!

Magne

(Bilde nummer to er redigert mer enn vanlig i et forsøk på å gjenskape stemninga og lyset på myra)

Vettetjønn lever opp til sitt rykte!

Å sitte langs kanten av Vettetjønn og lytte til småkvekkingen fra våryre padder og sprakingen fra de siste isflaks nytteløse kamp mot vårsola.

Med nytrukket kaffe i trekoppen.

Trepiplerkas bølgende toner på andre siden av tjønna i samklang med den allestedsnærværende løvsangeren.

Når disse synger sammen, er det ingen tvil om at det er de lyse og lange dagene som regjerer.

Idyll bare!? For meg, ja. Jeg som står på toppen av næringskjeden og skuer utover det hele.

Jeg bøyer meg ned ved vannet. Legger meg paddeflat. Lunka vann trekker inn i klærne der jeg bukter meg stadig nærmere. Må komme på disses nivå. Vil se verden fra deres vinkel.

Et makro-objektiv er et fantastisk instrument som drar meg inn i virkeligheter som normalt sett er utilgjengelige.

 

Hva er forskjellen på en padde i Vettetjønn og en krokodille i Serengeti? Insektet her er kanskje trygt fordi dette paret driver med andre sysler enn matauk akkurat nå.

Tilbake til godstolen ved vannkanten og til en kaffetår og noen rosinboller. Artig variant denne her. Har bakeren puttet inn syrlige rosiner? Slettes ikke værst!

Ser oppi bolleposen og finner noen store skogsmaur der…

Hm, bedre å være stor enn liten, tenker jeg, og skjønner at bakeren likevel ikke har endret oppskriften…

Magne

To nye fotokurs i vinter og vår

Er du interessert i grunnleggende innføringskurs i fotografering med digitalt speilreflekskamera? To nye kurs er planlagt for kommende sesong i Kristiansand. Her er direktelenke til februarkurset, og her er direktelenke til kurset i mars.

Dersom du vil se hva andre har opplevd på mine kurs, kan du klikke her.

Kursene er beregnet på deg som kun bruker automatikkinnstillingene, og som samtidig  ergrer deg litt over at du ikke er i nærheten av å utnytte potensialet som ligger i “speilrefleksen”.

 

Naturfotografering – Nature photography

Arve Henriksen

(Norwegian only)

Du kan ikke bare gå ut i skogen med et fancy kamera og forvente at blinkskuddene skal fylles opp på kortet sånn som du fyller vann i en kopp. Mange av de beste bildene eller filmscenene kommer som resultat av planlegging, tilrigging og venting.

Noen ganger lønnes strevet med optimale forhold. Likevel vil de fleste bildene eller filmsnuttene være ubrukelige, og du bruker lang tid i etterkant til å velge ut bilder på bakgrunn av fortelling, farger, lys og komposisjon.

Arve Henriksen

Du kan selvsagt være heldig og komme over hendelser som du får festet til tape eller kort på en fin måte, men skal du produsere gode bilder jevnlig, må du altså ha kunnskap om både fotograferingen og om naturen og dyrene som lever der.

Noen ganger finner fotografen opp nye redskaper som kan passe for fotografering under spesielle forhold. Kanskje virker oppfinnelsene med en gang, eller kanskje de må forfines og justeres.

Arve Henriksen

Hvordan vil for eksempel beverne i denne dammen reagere på lyder og lukter som spres i vannet under vadingen her? Gnagerene kan raskt oppfatte menneskelukt på kvistene som gjøres klar, og lyd spres raskt i vann.

Hvor langt i forveien må tapen settes igang? Settes den på for tidlig, vil den ta slutt før beverne kommer ut for kvelden. Settes den på for seint, risikerer fotografen å skremme dyrene idet de er på vei ut.

Arve Henriksen

I dette tilfellet setter Arve ut en anordning med et undervannskamera. Det er plassert sånn at linsa delvis er over og delvis under vannflata. Her er mye å ta hensyn til. Brusflasker som stabilisatorer og steiner som lodd. Dette skal raskt kunne monteres og demonteres for at tiden i vannet skal gå hurtigst mulig. Smidig må det også være. Ved for mye rørelse i vannet, blir sikten uklar og videokvaliteten spoleres. Må linsa rengjøres for drit mens kameraet er i ute, mistes enda mer tid.

 

Så er kanhende alt på plass. Friske ospekvister, lagt på plass med hansker så klart,  ligger som fristende matfat for de nysgjerrige beverungene. Lyssetting og komposisjon er nøye tenkt ut, og når ungene kommer, er det bare å knipse i vei. Spenningen er på topp.

Arve Henriksen på post

 

Værmeldingen  er på vår side, denne kvelden, kanskje… Vindretningen er perfekt og lyset skulle bli bra, men når vinden blir for sterk, slår den inn i siden der vi sitter og virvles rundt i området. Rovdyr-menneskelukt ligger kanskje som en eim over vannflata.

Ventingen blir lang og nervepirrende, for dyra lar vente på seg. Mye arbeid er lagt ned for at det hele skal lykkes og derfor blir fallhøyden ekstra stor.

Bobler

Er boblene på vannet der tegn på at de første er ute av hytta? Eller er det bare gassbobler fra planter og rask i forråtnelsesprosesser på bunnen av dette nye uferdige tjernet i skogen. Der kommer nye bobler! Men kommer de som en stripe, eller er det bare enkeltbobler? Lurt igjen, kanskje. Er det endelig bevegelse i vannet, eller er det bare kastevindene som lurer oss?!

 

 

Videotapen tar slutt, og fotolyset dimmes. Så dukker beverne opp. Da har vi likevel ikke skremt dem. Den ene ungen svømmer ivrig litt til høyre for oss, og snart høres kraftig gnaging fra beverfar et stykke borte til venstre. Men matfatet som tobeiningene har lagt klar for dem, oppdaget de ikke denne gang.

Var dette så en spolert tur? På ingen måte! Det vil være en altfor materialistisk og smal synsvinkel. Her opplever vi fremdeles hellig grunn. Vi er ute i naturen. Vi opplever spenning og forventning. Nærhet til ville dyr. Vind og sol i kinnene. Det er en kontrast til å gå og shoppe varer fra en hylle og dra magnetstripa under lysstoffrørene.

Kanskje det lykkes neste gang?! Hva om vi endrer på opplegget og…?

Vil du se bilder fra en gang det lyktes, kan du shoppe det her helt gratis. Det er gjort klar for deg av meg, som fikk det servert ferdig fra min venn Arve 🙂

http://magnemyhren.no/WP/2012/08/14/beaver/

Magne

Venting II – Waiting II

Det er ikke slik at det alltid spretter dyr og fugler rundt kamuflasjen. Hva gjør fotografen i timesvis mens han venter? Jeg har som utgangspunkt at kreativiteten blomstrer best dersom det settes opp klare rammer. Kamuflasjeteltet, et fastmontert kamera og en gitt lokasjon er slik en ramme.

Derfor benytter jeg disse timene i stille venting til å leite etter motiver. Kan det finnes noe vakkert eller interessant fra min faste post?

Her er et knippe slike bilder fotografert i en gammel beverdam.

Mammals or birds doesen’t actually seek to pose in front of my camo. So what do I do while I’m sitting there, waiting, for hours? I believe that creativity flourish within clear framing. The camo, the mounted camera and a given location is such a framing.

So, what I do then is to turn the camera in various positions in order to spot any beautiful or interesting scene.

Here are some photos taken under these conditions.

Magne

Håp – Hope

Jeg håper du som kommer

er av den ydmyke typen,

som tråkker forsiktig

lager lite lyd

og ikke bryter grener

uten grunn.

 

Jeg håper du

som kommer hit

ser for deg

at dine barn,

dine barnebarn

 

kommer og står stille

når de ser grevlingen

lunte forbi.

 

setter seg i mosen

og sitter lenge,

lenge.

 

koser seg ved et lite bål

og mister oversikten

over hva tid er.

 

lar hånda stryke

over mosegrodde stammer

mens små solstråler

streifer bakken.

 

kjenner lukten

av våt jord

om våren.

 

har glede

av å følge dyretråkk

der stiene mangler.

 

Jeg håper.

 

 

If you enter this forest

I hope you are a humble one,

who walks carefully

without noise,

and who doesn’t break any branches

for no reason.

 

I hope that you imagine

that generations to come

 

will be standing still

watching

the badger passing by.

 

will be sitting in the moss

for a long, long

time.

 

will be warmed by a fire

losing the concepts of time.

 

will be stroking the moss-clothed trunks

with the palm of their hands,

while beams of sunlight

hit the ground.

 

will be smelling the scent

of wet soil

of springtime.

 

will be happy to follow

the deer’s trails,

where no human trails

exist.

 

I just hope.
[soundcloud url=”http://api.soundcloud.com/tracks/41039024″ iframe=”true” /]
Magne

Coming home – Om å komme hjem

Since early spring 2008 I’ve spent more and more time in the woods – all by myself. And even more I have realized that it has been some way for me to be coming home again. What is “Coming home” all about? you might ask? Well, let’s start from the beginning.

As a kid living in the small village Valle in Setesdal, Southern Norway, I spent hours and hours alone in the woods birding. At the age of 12 to 16 i went out for two, three or four hours about two or three times a week. You can imagine I’ve recorded tons and loads of impressions in my young mind! When we moved to Arendal (town) when I was sixteen, I brought my interest with me and shared it with some of my new friends.

Then, when I had my duty-service in the army, I bought my first SLR-camera with a vivitar-lens 75-250mm with a 2x extender. But I never got any really sharp images as the equipment was too old and unstable. It was anyway good enough to give me images that I could use as reference for drawing. All through these years and even earlier I have constantly been drawing and painting – wild birds of course!

So, what about “coming home”? About a year ago, in winter 2009/10 i bought my very first DSLR-camera, and also a lens for bird-photographing. Then all of a sudden I got the possibility to act like some grain longing for water and sun to grow! As long as I have a long visual artistic career – so I know this and that about images – and I could use this new equipment in the woods, I’ve produced far more satisfactory photos than I would ever have imagined prior to this.

When I’m wandering in the woods with my camera nowadays, I just want to keep wandering. All the images from my childhood and youth come streaming and streaming. When I’m not out, I’m longing for it. So my true home is in the woods!

willow tit

The Willow Tit is by far my fovourite amongst birds. During the freezing cold winters of the mountains and deep forrests in Norway, this little fellow keeps warm enough to survive on grain and insects it has collected during the warmer seasons. It’s really unbelievable, and it fills me with warm wonders of nature! Of course this is not the only species that can survive these harsh conditions, but for me it has become the very icon of this survival.
The photo isn’t too good or sharp, but it was the only one I had for this purpose.)

Granmeisa er uten sidestykke min favoritt blant fugler. Gjennom ekstreme vinterlige forhold overlever denne lille fuglen ti, tyve og trevde kuldegrader på frø og insekter den har samlet i løpet av sommern og høsten. Jeg fylles med varm undring over naturens undere! Selvsagt er den ikke alene om å overleve disse harde betingelsene, men for meg har denne lille fuglen blitt selve symbolet på overlevelsesevne.
(Fotoet er ikke skarpt eller godt, men det var det eneste jeg hadde liggende som illustrasjon for anledningen.)

Siden tidlig vår 2008 har jeg stadig brukt mer tid i skogen – helt alene. Og det har blitt tydeligere og tydeligere at dette har vært som å komme hjem for meg. – Så hva handler det å komme hjem egentlig om? spør du kanskje. La oss starte fra begynnelsen.

Som gutt hadde jeg noen år av oppveksten min i Valle i Setesdal. Da brukte jeg å være ute i skogen i timesvis alene mens jeg kikket på fugl. Fra jeg var 12 til 16 var jeg ute alene i to, tre eller fire timer alene to eller tre ganger i uka. Store mengder inntrykk ble festet i bevisstheten min – sterke inntrykk som skulle bli sittende hele livet! Da vi siden flyttet til Arendal som sekstenåring, tok jeg med meg interessen min og delte den med noen av mine nye venner.

Så skulle jeg i militæret, og jeg fikk kjøpt meg mitt første speilrefleks med ei stor, men godt brukt linse. Utstyret gav ikke muligheter for skikkelig skarpe bilder, men de funket som bakgrunn for tegninger og malerier av fulger. Gjennom hele oppveksten min har jeg hatt en like stor lidenskap for tegning og maling – særlig fuglebilder selvsagt!

Så, hva med dette “å komme hjem”? For et år siden, vinteren 2009/10, kjøpte jeg mitt første digitale speilreflekskamera (Nikon D5000) sammen med ei linse for fuglefotografering (Sigma 150-500mm). Med dette ble jeg som frøet som har ligget og ventet på sol og varme for å gro! Jeg har i alle disse årene hatt en kunstnerisk karriere også – så jeg har en del kunnskap om bilder generelt – og jeg kunne bruke dette nye utstyret i skogen. Med denne sammesmeltingen har jeg kunnet produsere mange flere bilder enn jeg noen gang ville tenkt på forhånd som samtidig er av en kvalitet jeg er fornøyd med.

Når jeg nå er ute I skogen med kameraet mitt, ønsker jeg bare å kunne være ute! Bildene fra barne- og ungdomsårene strømmer hele tiden på. Når jeg ikke er ute – lengter jeg etter det.
Så, når jeg er i skogen er jeg hjemme!

Magne