En liten film laget delvis med mobiltelefon, speilreflekskamera og zoom H1 lydopptager. Den illustrerer litt av det jeg driver med langt til skogs 🙂
En vårfilm 2015 from Magne Myhren on Vimeo.
Insektsommer. Klegg. Som stille, lumske jetfly. Uberegnelige droner. Myggolje, lange ermer og bukseben, netting og hodeplagg. Summing nært, bulder langt borte. Noe er i gjære. En bekk spiller perkusjon mot steinene der den farer ned i Vettetjønn. Ellers ganske stille. Koboltblå himmel byttes ut mot mørk gråblå. De hvite blondene …
Foreldrene har gjort sin del av jobben. Den unge må klare seg selv. Stå på egne ben. Kjenne at vingene bærer. Skaffe sin egen mat. Finne sin egen vei. — Ingen har lovet at det skal bli en enkel reise. (Nøtteskrike, kylling) Magne 9BCF245B-199C-41C1-83A70E3989B10A68-C3549988-A51D-40EF-B4A8371020561221
Tiriltunge, markjordbær, revebjelle. Trodde du kanskje du måtte til by eller på kjøpesentre for å finne fargekart? Visste du ikke at også naturen bruker oppskrifter og finner de riktige nyansene for hver blanding? Trodde du kanskje det bare var oss materialister som bedriver sløseri? Da har du ikke vært i det fri noen …
Jeg flyter på et stille skogsvann med lydløse forsiktige tak. Sender vannvirvler videre i rekker. Der snadrer en enslig stokkand – i vinden – umerkelig svak, og ved bredden noen kvister som knekker – en råbukk slank og rak. Jeg har ikke våpen med flintspiss. Jeg har ikke børse. La meg likevel jakte på …
Den røde flåten del I. Den røde flåten del II Trollmyr. Jeg ligger langflat og studerer det som skjer. Slik blir vekta fordelt, men det snurper seg i magen. Suger. Bare en skorpe av eldgammel, føyelig, flytende barkebrød. Under – meter på meter med bekmørke. Brunsvarte døde planterester fra gammel tid. …
En liten film laget delvis med mobiltelefon, speilreflekskamera og zoom H1 lydopptager. Den illustrerer litt av det jeg driver med langt til skogs 🙂
En vårfilm 2015 from Magne Myhren on Vimeo.
Det er sjelden jeg møter folk, men stadig finner jeg sportegn som forteller at jeg likevel ikke er alene i skogen. Noen ganger er jeg heldig og støter på dyr – i forbifarten. Minnene kan sitte som klistret på netthinnen, eller som ekko langt inne i øregangene. Men så lenge dyrene normal er sky overfor oss …