Tittelen er satt på spissen! For en naturelsker er det vakre insektet, det spektakulære fjellmassivet, den sjeldne fuglen eller orkideen nærmest et rusmiddel. Det er jo nettopp noe av dette vi higer etter å få oppleve!
Men det kan være så mange innfallsvinkler når det kommer til å fotografere disse opplevelsene i skog og mark. For noen er det nettopp dette å feste nye arter til minnebrikka som er jaktens mål. Da vil hovedpoenget være å få med artens karakteristika. Liten blenderåpning, høy iso, hurtig lukkertid og sågar en blits vil muligens være løsningen. Noen utstyrer en foringsplass med malte plater i ulike fargesjatteringer som settes i bakgrunnen, ut av fokus, for å få frem arten så godt som mulig. Slike bilder passer også gjerne godt som illustrasjoner i en flora eller fauna der det handler om å skille arter fra hverandre.
En annen grunn til å fotografere på denne måten kan være at fotografen ønsker å vise helt konkret nettopp hvordan naturen er – verken mer eller mindre. Kanskje kan bildet av høstlibellen på furukvistene passe som illustrasjon for dette poenget, bare det at her er det himmelen som skaper bakgrunnen som fremhever insektet.
Denne innledningen er ment som en anerkjennelse av disse løsningene. De har sin berettigelse og er etter min mening fullverdige.
Jeg selv har imidlertid et annet formål med kamera. Mitt formål er at jeg selv skal bringe inn noe personlig i bildene – noe av meg selv. Når naturens egen estetikk er overveldende, sliter jeg mer enn vanlig med å bringe inn noe nytt, for det er jo så fristende å bare trykke ned utløseren! Naturen er så perfekt at det liksom ikke er noe mer å si. 
Da tvinger jeg meg til å stille spørsmålet:
– Hva om jeg heller…
Kan jeg fotografere et insekt nedenfra og opp – i froskeperspektiv? En dagpåfugløye er utstyrt med falske øyne på vingene som kan brukes til å skremme vekk mulige angripere, og jeg blir også i første omgang mest oppmerksom på disse. En overjordisk skjønnhet! Men nå lar jeg det mest iøynefallende komme i bakgrunnen. Jeg tvinger meg til å finne et annet perspektiv og prøver å få øyekontakt på ordentlig. Med mange linjer pekende innover mot øyet som er plassert i det gylne snitt, har det oppstått en kommunikasjon, og jeg ser til og med at insektet har andre ting å by på. Det må bare fram i lyset!
Når vi snakker om lyset; Mange sier at sollyset midt på dagen om sommeren er din største fotofiende, men jeg har søkt å være dens venn! De tynne vingene, eller tynne blader og gresstrå får en helt spesiell glød når de gjennomskinnes av motlys . Fargene flates ut når du fotograferer det som ikke kan gjennomlyses, og kontrastene blir veldig sterke og vanskelige å hanskes med. Noen ganger kombinerer jeg motlyset med en reflektor for å få lys inn i skyggepartiene (alternativt kunne man brukt blits litt forsiktig).
Jeg tenker at vi er gjester i naturen, selv om vi også selv er natur. Ofte viser naturen seg for oss i korte glimt. En måte å illustrere det på er å fotografere gjennom hindringer av ulike slag.
Til sist vil jeg trekke fram mulighetene som ligger i å variere blenderen. Ofte fotograferer jeg samme motiv med mange ulike blender innstillinger, og det kan da være nyttig å sette kameratet på blenderprioritering. Da kan du i ettertid plukke ut de bildene som har passelig mengde ro og uro. Viskes bakgrunnen helt ut, kan du risikere at motivet mister hele konteksten den står i.
Magne
(Artikkelen sto på trykk i Naturfotografen nr 3, 2016)