Hva har de dype skoger å by på midtsommers tid?
Fuglesangen har så godt som stilnet. Roen har senket seg. Bare viftende sus fra trekronene og summing av humler blant tistlene.
En mygg vimser forbi øret, en klapselyd og lett svie på huden.
Her inne i de dype skoger høres sjelden motordur, bare et og annet fly som krysser himmelhvelvingen og etterlater lange, hvite, myke striper.
At det skal være den kaldeste sommer siden nittitallet har også sine gode sider. Fargene er sterke. Planter har fått drikke seg utørste hele sommeren og spruter ut sin grønnhet. Og så er det den utskjelte tistelen. Jeg vil slå et slag for den! Den fiolette fargen står så godt til alt dette sydende grønne.
Naturen er raus, den sløser med 
effekter. Jeg tenker at disse to små billene ikke kan finne noen bedre seng for en hyrdestund.
Hvem skulle ikke ønsket å kunne ta med seg sin kjæreste til slikt et elskovsrede!?
—
The deep, green, silent forests of summer. No sounds but the humming of the bumblebee and the whispering winds passing the tree-tops. Peace.
Magne