Jeg har nettopp ferdigstilt alle planlagte innlegg om bildekomposisjon (Se lenke: bildeskolen.no/oversikt-komposisjon) og vil med dette spørsmålet avrunde denne delen.
Av og til når jeg er ute og kjører bil, blir jeg klar over at en lang tur er tilbakelagt mens jeg har tenkt på helt andre ting. Hvordan er det mulig – rent teknisk? Å kjøre bil er jo en ganske krevende øvelse. Tenker jeg tilbake på når jeg øvelseskjørte, tenker jeg på heiste skuldre og full konsentrasjon. Jeg har altså lært en mengde regler og handlingsmønstre som etter hvert er blitt automatisert, og hjernekapasiteten kan brukes til noe annet.
Jeg har lest at vi maksimalt kan klare å forholde oss til syv aktiviteter samtidig (se wikipedia-artikkel) Om det er akkurat syv spiller ingen rolle, men det er en begrensning. Dersom aktiviteter er automatiserte, åpner det opp for ekstra kapasitet.
Hvordan kan vi bruke dette?
Alt vi leser, hører, øver på osv kan vi putte i vår mentale og praktiske «verktøykasse». Får vi mye av dette godt tatt opp i oss, får det automatisert, så gir det muligheter for å bruke verktøyet uten å tenke over det. Det kan være positivt hvis det ikke låser oss i faste mønster og hindrer nytenking. Så det kan være en begrunnelse for stadig å lese og lære.
Er det egentlig dette som er magefølelse – eller intuisjon? Jeg tror det. Alt vi gjør gjør vi på bakgrunn av lært erfaring, eller av å komme opp i helt nye ting. Alt det nye møtes selvsagt av det vi kan fra før. Vi møter det med en kombinasjon av magefølelse/intuisjon og refleksjon.
Så les og lær!
Men… og dette men er viktig! Regler kan bli tvangstrøyer som hindrer kreativitet. Det kan føre til at man blir «rett-troende», at man har funnet de store svarene.
Så les og lær, og kast det etterpå!
Men er det da bortkastet? Nei, når vi står fast, når vi ikke finner ut av hvordan et bilde skal settes sammen, når vi merker at det er noe galt uten at vi klarer å sette fingeren på det. Da kan vi reflektere over det vi har lært. Kanskje det er noe å hente i reglene da? Dessuten vil du frigjøres hvis kunnskapen og ferdighetene dine er automatisert, og du kan konsentrere deg om å lage de bildene du vil ha.
Da kan du kjøre videre, og når du er framme kan du lure på hvordan du kom deg dit.
Et eksempel:
Som utgangspunkt for dette oljemaleriet (140cm x 100cm) brukte jeg et fotografi. Jeg arbeidet med bildet med ujevne mellomrom i over et års tid. Jeg slet mellom å gjengi fotoet realistisk eller å finne en annen vei. Det endte med at jeg la fotoet helt vekk og bare begynte å male direkte. I løpet av denne ene siste dagen etter dette valget ble hoveduttrykket skapt. Jeg malte inn lyset i bakgrunnen, og trærne i forgrunnen nærmest uten å tenke – jeg følte meg fram.
I ettertid ser jeg selvsagt spor etter den og den kunstneren som har inspirert meg, jeg ser logikken i fargebruken, jeg ser mørkt mot lyst og lyst mot mørkt. Kort sagt er bildet fullt av virkemidler som jeg ikke kunne brukt slik om jeg ikke hadde brukt timer, uker og år på å lære.
Intuisjon og magefølelse er ikke bare noe du er født med!
Magne