Jeg kombinerer hodets tanker, magens og ryggmargens intuisjon, mine hender og fingre i møte med et eller annet materiale. Kjenner materie som endrer form. Motstand og føyelighet. Det kan sammenlignes med det å spise. Det setter i gang noe i kroppen. Som når en munnfull flyttes rundt i munnhulen ved hjelp av tungen, mens tennene og spyttet sakte, men sikkert forandrer dets form til det ugjenkjennelige, og surt, søtt, salt, umami og bittert finner veiene ut i hele rommet og sender vellyst gjennom kroppen. Kanskje det kan oppsummeres i begrepet estetikk? Hvorfor skal jeg ikke være der?
Magne