Den røde flåten del I. Den røde flåten del II Trollmyr. Jeg ligger langflat og studerer det som skjer. Slik blir vekta fordelt, men det snurper seg i magen. Suger. Bare en skorpe av eldgammel, føyelig, flytende barkebrød. Under – meter på meter med bekmørke. Brunsvarte døde planterester fra gammel tid. …
Les også: Den røde flåten Del II En rødglitrende torvmyrflåte i miniatyr, seiler, stille, på vannspeil over bunnløs myr. Sommerstille.Ventende på tilfeldige passasjerer. Ingen bedre kandidater enn passerende helikopterjegere med doble gjennomsikitige vingepar. Kanhende heller noen vimsende, klumsete, sorte bevingede, andre surrende bitedyr eller høyfrekvente snabelstikkere. Varmedisen slører det hele til. …
Det blir sagt at direkte sollys er det verste været man kan fotografere i. Lyset blir bare for lyst, og skyggene for mørke. Jeg prøver å gjøre meg til venner med sola og utnytte mulighetene for raskere lukkertider og trangere blenderåpninger. Med gullfarget reflektor lyses de mørke delene i motivene …
Noen av de flotteste sangstrofene i vårskogen står jernspurven for, men jeg tror få turgåere har noe forhold til den. Denne sky fuglen lever et ganske forsiktig liv, stadig skjult i trærne. Ser du den, er det helst på lang avstand i toppen av ei gran.
—
One of the greatest singers in the woods is the Dunnock. A grey and brown little, shy fellow. It’s hard to spot, though the joyful song is precent. If you can manage to spot it at all, you’ll find it in the top of a tall spruce.
Magne
