Fargeteorien som det skrives om på bildeskolen.no, bygger i hovedsak på Johannes Itten sine ideer. Han igjen stod på skuldrene til Goethe (Ja, den store poeten og forfatteren var lidenskapelig opptatt av farger). Dessuten beskrives alle fargeblandinger her med det utgangspunktet at vi snakker om pigmentfarger på papir. Når det gjelder farger i form av blanding av lysfarger (Scenebelysning, pc-skjerm osv) gjelder andre lover.
Et annet hovedaspekt, som er uavhengig av fargeblandingsteknikker, er hvordan fargene påvirker oss, og hvordan vi kan utnytte dette som bildeskapende virkemidler.
Det er egentlig kunstig å dele sirkelen inn i disse 12 fargene, men det gjøres av pedagogiske årsaker. Fargene glir nemlig over i hverandre i en uendelighet av nyanser.
Innerst i sirkelen finnes de tre grunnfargene. Utenfor disse ligger sekundærfargene som hver seg er blandinger av to primærfarger.
Den ytterste sirkelen består av alle de rene fargene slik vi finner dem når vi spalter hvitt lys (eks i regnbuen)
Denne fargesirkelen kan settes inn i en fargekule. Da er fargesirkelen ekvator, en pol er sort og en hvit. Hver farge kan dermed gå mot sort og hvit i en uendelighet av nyanser.
Videre går hver farge innover mot sentrum av kulen. Blått går mot oransje, gult mot fiolett, rødt mot grønt. Felles for alle disse, er at de bli grå halvveis.
På denne måetn vil fargekulen gi et fullstendig bilde av de synlige fargene.
Magne
Pingback: Fargesirkelen til Johannes Itten | Blopp.no