Her er en enkel måte å undersøke akvarellfargene du har skaffet deg for å finne de viktigste egenskapene. Det er nemlig ikke bare den bestemte fargetonen som avgjør om du skal velge en bestemt tube når du skal male, men også hvordan fargen «oppfører seg» sammen med vann, papir og i interaksjon med andre farger. Noen farger lar seg lett «Viske» bort, mens andre er umulige å fjerne fra papiret. Noen har et jevnt uttrykk, mens andre sprer seg ukontrollert i vannet på papiret osv.
Med denne enkle testen kan du sjekke følgende egenskaper med de ulike pigmentene;
- om de er transparente semiopake eller opake
- er de staining (om de fester seg hardt fast til papiret. Vanskelig å finne godt norsk uttrykk. )
- om de blør
Etter at feltene for fargene er tegnet opp, kan du lage en liten skravering med en hb-blyant nedover på tvers av alle rutene. Dersom strekene lett synes etter at du har malt i de forskjellige rutene, er den aktuelle fargen transparent. Forsvinner blyantstrekene i noen ruter, er denne fargen opak, og så har du noen mellomtyper som er semiopake. Opake farger er vanskelige å male over hverandre uten å skape et skittent uttrykk.
Når fargene er helt tørre, kan du legge en lang vanndråpe på tvers av hver enkelt fargeflekk. La den ligge en liten stund og press et papirhåndkle mot dråpen. Noen farger vil da slippe det meste av pigmentene fra papiret, mens andre er bort i mot umulige å fjerne. Denne kunnskapen om det aktuelle pigmentet kan komme godt med. For eksempel er alle de fine Pthalo-fargene svært vanskelig å fjerne fra papiret.
Den siste testen handler om hvordan fargen reagerer på vann etter at den har vært tørr en stund. Farger som blør ut ved overstrykning av vann er nesten umulige å bruke når du skal legge over flere transparente lag til å klinge sammen med hverandre. Se for eksempel på hvor ulikt de to gule fargene oppfører seg!
Magne