Jeg flyter på et stille skogsvann med lydløse forsiktige tak. Sender vannvirvler videre i rekker. Der snadrer en enslig stokkand – i vinden – umerkelig svak, og ved bredden noen kvister som knekker – en råbukk slank og rak. Jeg har ikke våpen med flintspiss. Jeg har ikke børse. La meg likevel jakte på …
Det er sjelden jeg møter folk, men stadig finner jeg sportegn som forteller at jeg likevel ikke er alene i skogen. Noen ganger er jeg heldig og støter på dyr – i forbifarten. Minnene kan sitte som klistret på netthinnen, eller som ekko langt inne i øregangene. Men så lenge dyrene normal er sky overfor oss …
Sceneteppet dras vekk enda en gang i livets omskiftelige teater. Klorofyllet trekkes inn, og andre farger trer fram. Frø, sporer, bær. Alt gjøres klart for å gå inn i den blå, mørke, kalde, stille tiden. Alle disse små skapninger takler overgangen på sin egen spesielle måte. Små hjerter som banker …
Riktig liggestilling. Godt og lunt. Varmen fyller hele soveposen. Et par iskalde drag av kveldsvinden stryker over kinnet – svaler. Karlsvogna begynner på ny å tre fram mellom trekronene idet den blå timen går inn i natta. Et par stokkender lander og står på vannski bortover Vettetjønn, mens svartrosten og …
Med denne videoen vil jeg ønske alle dere som følger bloggen et godt nytt naturår! Her følger noe glimt av det jeg opplever med kamera og lydopptager som følgesvenner i skogen. Det hele er akkompagnert av musikken til Tore Ljøkjel🙂
Sceneskifter from Magne Myhren on Vimeo.
Å sitte langs kanten av Vettetjønn og lytte til småkvekkingen fra våryre padder og sprakingen fra de siste isflaks nytteløse kamp mot vårsola.
Med nytrukket kaffe i trekoppen.
Trepiplerkas bølgende toner på andre siden av tjønna i samklang med den allestedsnærværende løvsangeren.
Når disse synger sammen, er det ingen tvil om at det er de lyse og lange dagene som regjerer.
Idyll bare!? For meg, ja. Jeg som står på toppen av næringskjeden og skuer utover det hele.
Jeg bøyer meg ned ved vannet. Legger meg paddeflat. Lunka vann trekker inn i klærne der jeg bukter meg stadig nærmere. Må komme på disses nivå. Vil se verden fra deres vinkel.
Et makro-objektiv er et fantastisk instrument som drar meg inn i virkeligheter som normalt sett er utilgjengelige.
Hva er forskjellen på en padde i Vettetjønn og en krokodille i Serengeti? Insektet her er kanskje trygt fordi dette paret driver med andre sysler enn matauk akkurat nå.
Tilbake til godstolen ved vannkanten og til en kaffetår og noen rosinboller. Artig variant denne her. Har bakeren puttet inn syrlige rosiner? Slettes ikke værst!
Ser oppi bolleposen og finner noen store skogsmaur der…
Hm, bedre å være stor enn liten, tenker jeg, og skjønner at bakeren likevel ikke har endret oppskriften…
Magne
Kveldstur. Seks til syv minus. Skare og femten centimeter nysnø. Stillhet, men innimellom hviner snøen rundt skavlene. Kalde snøkorn i ansiktet. Smelter. Knasing fra grove støvler mot underlaget. Blodsmak i munnen som en tørr svie. Snøen gir nok lys. Lite vits i å bruke hodelampene, så de er for det …
Arve Henriksen
(Norwegian only)
Du kan ikke bare gå ut i skogen med et fancy kamera og forvente at blinkskuddene skal fylles opp på kortet sånn som du fyller vann i en kopp. Mange av de beste bildene eller filmscenene kommer som resultat av planlegging, tilrigging og venting.
Noen ganger lønnes strevet med optimale forhold. Likevel vil de fleste bildene eller filmsnuttene være ubrukelige, og du bruker lang tid i etterkant til å velge ut bilder på bakgrunn av fortelling, farger, lys og komposisjon.
Arve Henriksen
Du kan selvsagt være heldig og komme over hendelser som du får festet til tape eller kort på en fin måte, men skal du produsere gode bilder jevnlig, må du altså ha kunnskap om både fotograferingen og om naturen og dyrene som lever der.
Noen ganger finner fotografen opp nye redskaper som kan passe for fotografering under spesielle forhold. Kanskje virker oppfinnelsene med en gang, eller kanskje de må forfines og justeres.
Arve Henriksen
Hvordan vil for eksempel beverne i denne dammen reagere på lyder og lukter som spres i vannet under vadingen her? Gnagerene kan raskt oppfatte menneskelukt på kvistene som gjøres klar, og lyd spres raskt i vann.
Hvor langt i forveien må tapen settes igang? Settes den på for tidlig, vil den ta slutt før beverne kommer ut for kvelden. Settes den på for seint, risikerer fotografen å skremme dyrene idet de er på vei ut.
Arve Henriksen
I dette tilfellet setter Arve ut en anordning med et undervannskamera. Det er plassert sånn at linsa delvis er over og delvis under vannflata. Her er mye å ta hensyn til. Brusflasker som stabilisatorer og steiner som lodd. Dette skal raskt kunne monteres og demonteres for at tiden i vannet skal gå hurtigst mulig. Smidig må det også være. Ved for mye rørelse i vannet, blir sikten uklar og videokvaliteten spoleres. Må linsa rengjøres for drit mens kameraet er i ute, mistes enda mer tid.
Så er kanhende alt på plass. Friske ospekvister, lagt på plass med hansker så klart, ligger som fristende matfat for de nysgjerrige beverungene. Lyssetting og komposisjon er nøye tenkt ut, og når ungene kommer, er det bare å knipse i vei. Spenningen er på topp.
Arve Henriksen på post
Værmeldingen er på vår side, denne kvelden, kanskje… Vindretningen er perfekt og lyset skulle bli bra, men når vinden blir for sterk, slår den inn i siden der vi sitter og virvles rundt i området. Rovdyr-menneskelukt ligger kanskje som en eim over vannflata.
Ventingen blir lang og nervepirrende, for dyra lar vente på seg. Mye arbeid er lagt ned for at det hele skal lykkes og derfor blir fallhøyden ekstra stor.
Bobler
Er boblene på vannet der tegn på at de første er ute av hytta? Eller er det bare gassbobler fra planter og rask i forråtnelsesprosesser på bunnen av dette nye uferdige tjernet i skogen. Der kommer nye bobler! Men kommer de som en stripe, eller er det bare enkeltbobler? Lurt igjen, kanskje. Er det endelig bevegelse i vannet, eller er det bare kastevindene som lurer oss?!
Videotapen tar slutt, og fotolyset dimmes. Så dukker beverne opp. Da har vi likevel ikke skremt dem. Den ene ungen svømmer ivrig litt til høyre for oss, og snart høres kraftig gnaging fra beverfar et stykke borte til venstre. Men matfatet som tobeiningene har lagt klar for dem, oppdaget de ikke denne gang.
Var dette så en spolert tur? På ingen måte! Det vil være en altfor materialistisk og smal synsvinkel. Her opplever vi fremdeles hellig grunn. Vi er ute i naturen. Vi opplever spenning og forventning. Nærhet til ville dyr. Vind og sol i kinnene. Det er en kontrast til å gå og shoppe varer fra en hylle og dra magnetstripa under lysstoffrørene.
Kanskje det lykkes neste gang?! Hva om vi endrer på opplegget og…?
Vil du se bilder fra en gang det lyktes, kan du shoppe det her helt gratis. Det er gjort klar for deg av meg, som fikk det servert ferdig fra min venn Arve 🙂
http://magnemyhren.no/WP/2012/08/14/beaver/
Magne
